Velkommen i stallen !
Hva ønsker du deg til jul?
Alle har vi blitt spurt om det, - og alle har vi stilt spørsmålet. Jo yngre vi er, jo flere svar kan vi gi. Den voksne som spør, kan gjenkjenne noe av sin egen barndoms forventning.
Kanskje får vi noen andre svar i år om vi spør hverandre om hva vi ønsker oss til jul? Vi hadde håpet på en plass på en kirkebenk på julaften, i ei fullsatt kirke. Slik blir det ikke i år heller. Vi kjenner oss motløse i møte med det som er blitt så vanskelig. Alt takket være et lite virus som vi ikke kan se, men som vi merker virkningene av.
Vi har gjort oss andre erfaringer de siste årene: viktige familiehendelser har skjedd uten at alle har fått muligheten til å være med. For flere er ensomhet, bekymringer og permittering blitt en påtrengende del av livet. Det blir ei stillere jul i år også. Hvordan kan vi nå være medmennesker for hverandre, og ta vare på hverandre i denne tida? Hvem ville blitt glad om vi viste omsorg gjennom en telefon eller en invitasjon til å gå tur? Kanskje kan noen av gjentakelsens hemmeligheter i juletradisjonene våre åpnes på nytt for oss?
Kjernen i den kristne julefeiringen gjentar seg ikke, selv om juleevangeliet gjentas ofte: Det er noe som har skjedd bare én gang: Frelseren som kom til vår verden: Gud som er større enn hva vår forstand kan romme, steg inn i og ned i vår verden. Jesus, som var oppfyllelsen av løftene, som var der før Skaperen skilte mørket fra lyset, før mennesket ble til, finner vi igjen som et sårbart lite barn i en stall i Betlehem, på mor Marias fang. Der åpnet himmelen seg, og englene sang i glede over barnet som snudde menneskenes framtid. Han gikk inn i vår tilværelse og vår verden. Slik den er. Han som er barmhjertighet, har steget inn i vår verden, til mitt og ditt liv.
Jesus ønsker alle velkommen, både de som er de snille og gode blant oss, og oss som bare er det innimellom: Jesus ønsker seg sårede hjerter, ufullkomne liv, de som ikke greier slekta si og som syns juleselskap er svett, som krangler med familien allerede før pakkene er åpnet, som ikke orker maset. Som bærer med seg brutte relasjoner, det vi skammer oss over, det vi ikke får til. Den som kjenner seg alene, som sørger, som er redd. Døra til stallen er åpen. Det lyser der inne. Det er plass til oss også.
God jul!
Lahkoe jååvlh!
